Fra prestasjon til balanse i eget liv
For 10 år siden traff jeg den berømmelige veggen så det sang. Etter en lang periode med stress endte det med at jeg kjeftet ut to kolleger i et møterom. Ja, i ettertid ikke mitt mest stolte øyeblikk og jeg har sagt unnskyld. Jeg stormet ut derfra, og kom ikke tilbake på jobb på en god stund. Kroppen sa stopp. Jeg hadde ikke lyttet til signalene over lang tid. Hukommelsen sviktet, og kroppen var på lavbluss. Bare det å komme seg ut av senga var en kamp. Jeg forstod ganske raskt at jeg behøvde hjelp. Hjelp til å få roet den uroen og tankekjøret som pågikk konstant inni meg. I EQ- terapi fant jeg den.
Der, i terapien, startet min nye reise til en bedre kontakt med meg selv. I terapi fikk jeg hjelp til å identifisere en veldig sterk kritiker som hele tiden førte til at jeg presterte. Ikke på den gode måten, men på den måten at jeg hele tiden leverte langt over 100% for å tilfredsstille andre. Ut ifra hva jeg trodde var deres ønsker og behov. Inni meg fantes det ingen kontakt med mine egne følelser og det gjorde det veldig vanskelig for meg å sette ord på egne grenser og behov. Fra jeg var veldig liten hadde jeg trodd at jeg ble elsket dersom jeg gjorde det jeg trodde andre ønsket seg. På den måten ble jeg utrolig dyktig på å «lese» andre, uten å spørre hva de faktisk hadde behov for. Graden av egenkjærlighet, selvfølelse og at jeg var god nok var veldig liten. Det føltes urettferdig at jeg ble helt utslitt og utbrent av å leve livet mitt på den måten. Samtidig behøvde jeg denne pausen for å kunne starte reisen mot en ny og bedre hverdag, i mer balanse. Det ble en gave. Så hva fikk jeg da på denne reisen til mer egenkjærlighet og balanse?
Jeg fikk et språk for å sette ord på følelser, grenser og behov
Jeg klarer å identifisere og ta valg som er gode for meg
Når jeg er raus og snill med meg selv er det enklere å møte andre med raushet
Jeg fikk en bedre relasjon til meg selv, min partner, min datter og mine nære venner
Jeg bearbeidet gamle mønstre og gav slipp på prestasjonen
Jeg fikk økt selvfølelse og troen på at jeg er god nok som jeg er
Nå tør jeg å spørre om hjelp. Det er en styrke å være sårbar.
Hva har jeg lært?
At det kun er meg som kan ta vare på meg, og kjenne etter på egne følelser, grenser og behov. Når jeg tar vare på meg selv så skaper jeg en god balanse i eget liv og tar valg som er skaper mening for meg. Å være utbrent betyr å måtte sjekke inn med meg selv hver dag for å ikke prestere på den gamle måten. Forskjellen er at nå har jeg verktøyene til å håndtere det på en god måte for meg selv. Jeg våget å spørre om hjelp og det gjør meg til et sterkere menneske.
